Hvem er Jesus egentlig?

De fleste av oss har et bilde av Jesus lenge før vi har tenkt over det. En figur fra en julekrybbe, et navn i en banneord, et malt ansikt med mildt blikk, en snill kar som sa fine ting om nestekjærlighet. Skriver du dette inn i et søkefelt, er det sannsynligvis fordi du vil forbi det bildet — fordi du mistenker at figuren bak klisjeene er mer interessant, eller mer forstyrrende, enn versjonen du har arvet.

Det som følger, prøver ikke å overtale deg til noe. Det legger fram hvem den historiske personen var, hva han selv sa ifølge de tidligste kildene, og hva kristendommen — som én tradisjon med en bestemt påstand — hevder om ham. Du kan lese det og selv avgjøre.

Noen begreper først

For lesere uten bakgrunn i kristendommen:

• Jesus fra Nasaret var en jødisk religiøs lærer som levde i det romersk-okkuperte Palestina i det første århundret. Kristendommen hevder i tillegg at han også var Gud i menneskeskikkelse. Han ble henrettet av de romerske myndighetene rundt år 30 e.Kr., med en metode som kalles korsfestelse.
• Korset er den korte kristne betegnelsen på den henrettelsen.
• Oppstandelsen er den kristne påstanden om at Jesus, etter henrettelsen, ble sett i live tre dager senere av flere navngitte vitner.
• Kristus er en tittel, ikke et etternavn. Det er den greske oversettelsen av det hebraiske Mashiach (Messias) — den salvede, den lenge lovede skikkelsen i jødisk tradisjon.
• Messias er den samme ideen i sin hebraiske form — den lenge lovede utfrieren i jødisk tradisjon.
• Evangeliene er fire korte livsbeskrivelser av Jesus — Matteus, Markus, Lukas og Johannes — skrevet av følgerne hans i tiårene etter hans død, og en del av den andre delen av Bibelen.

Et kort, ærlig svar

At Jesus fra Nasaret levde, er ikke omstridt blant historikere. At han var en jødisk lærer, samlet følgere, kom i konflikt med både religiøse og romerske myndigheter, og ble henrettet ved korsfestelse rundt år 30 e.Kr., regnes som sikkert. Det omstridte er hvem han var. Og her er det påfallende: den enkleste versjonen — en snill moralsk lærer — er nettopp den versjonen kildene ikke tillater.

Han passer ikke inn i «god lærer»-boksen

Problemet med å redusere Jesus til en klok morallærer, er at han sa ting en klok morallærer ikke sier. Ifølge evangelieberetningene tilga han menneskers synder — ikke synder mot ham selv, men synder generelt, som om overtredelsene var mot ham personlig. Han sa ting om seg selv som, i munnen på hvem som helst annen, ville høres storhetsvanvittig ut.

I evangeliet etter Johannes er han gjengitt med å si: "Den som har sett meg, har sett Faderen." Faderen er her måten Jesus omtaler Gud på i evangeliene. Dette er ikke en ydmyk morallærer-uttalelse. Det er en påstand om at det å se ham er å se Gud.

Poenget er ikke at dette beviser at han hadde rett. Poenget er at "snill lærer med fine verdier" ikke er en tilgjengelig lesning av personen kildene beskriver. Han tvinger fram et skarpere valg enn som så.

Spørsmålet han selv stilte

I evangeliet etter Markus er det en scene der Jesus spør følgerne sine hvem folk sier at han er. De svarer med de trygge alternativene: en profet, en gjenoppstått lærer. Så skjerper han spørsmålet: "Men dere, hvem sier dere at jeg er?"

Det er, i praksis, spørsmålet siden her stiller deg. De tidligste kildene setter det ikke fram som en abstrakt teologisk gåte, men som et personlig spørsmål stilt til folk som kjente ham. Kristendommens svar, gjennom en av følgerne, Peter — en av dem som sto Jesus nærmest — var at han var Messias, den lovede skikkelsen. Men innholdet i den tittelen viste seg å bli noe annet enn de ventet.

Påstanden som gjør ham vanskelig å avfeie

Den kristne påstanden om Jesus er ikke at han var et spesielt inspirert menneske. Den er langt mer dristig: at Gud, den som eventuelt lagde universet, tok på seg en menneskekropp og levde et fullstendig menneskeliv i et bestemt tiår, på et bestemt sted, under et navngitt romersk styre.

En tidlig kristen forfatter, Paulus — en leder som skrev omtrent en tredel av den andre delen av Bibelen — siterte i et brev til en gruppe kristne i byen Filippi det som trolig var en tidlig kristen sang om Jesus: at han "var i Guds skikkelse" men "ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik." Om denne påstanden stemmer, er den ikke et tillegg til hvem Jesus var — den er hele saken.

Og påstanden er, ifølge kristendommen, ikke basert på en følelse. Den er basert på en hendelse: at den samme Jesus som ble drept, ble sett i live tre dager senere — det kristne kaller oppstandelsen. Det er den hendelsen kristendommen peker på når den blir spurt hvorfor den holder de høye påstandene for sanne.

Hvorfor identiteten hans betyr noe for deg

Om Jesus bare var en morallærer, er han én stemme blant mange, og du kan plukke fra ham det du liker. Om påstanden kristendommen fører stemmer — at han var Gud i menneskeskikkelse — er han ikke en av mange stemmer. Da er han en person som gjør et krav på ethvert menneskeliv, inkludert ditt.

Det er nettopp derfor spørsmålet "hvem er Jesus egentlig?" aldri egentlig er akademisk. Svaret avgjør om han er noe du kan legge til side, eller noe du må ta stilling til.

Hvordan undersøke det selv

Den mest direkte måten er ikke å lese om Jesus, men å lese en av de fire korte livsbeskrivelsene av ham. Den korteste, Markus, leser du på omtrent halvannen time og gir et hardt, konkret bilde uten pynt. Johannes er mer fortrolig i tonen. Les en av dem og spør deg selv: er dette en snill morallærer — eller noen som gjør et langt større krav enn det?

Hva nå?

Kom du hit fordi noen la press på deg om hvem Jesus er, eller fordi du selv lurer og ikke har noen å snakke med om det — kan du snakke om det. Chatten vår er gratis, privat og på ditt eget språk. Ingen kommer til å overtale deg. Du starter den; du avslutter den når du vil.

Hvor dette kommer fra i Bibelen

• Johannes 1:1–14 — påstanden om at Gud ble menneske i Jesus
• Markus 8:27–30 — "hvem sier dere at jeg er?"
• Kolosserne 1:15–20 — en tidlig kristen beskrivelse av hvem Jesus er
• Johannes 14:9 — "den som har sett meg, har sett Faderen"
• Hebreerne 1:1–3 — Jesus som Guds selvfremstilling
• Filipperne 2:5–11 — sangen om at han ga avkall på sitt eget