Hvorfor mister jeg troen min?

Skriver du dette inn i et søkefelt, er det sannsynligvis noe bestemt på gang. Troen du vokste opp med passer ikke lenger på livet du lever. Noe i fellesskapet du var en del av var galt, eller var galt hele tiden. En politisk eller moralsk retning den kristne kretsen din holder fast ved er blitt umulig for deg å svelge. Eller du har rett og slett oppdaget at svarene du en gang fant overbevisende, ikke overbeviser lenger.

Det som følger, er ikke et forsøk på å kalle deg tilbake eller overtale deg om at du tar feil. Det er en fremstilling av hva dekonstruksjon eller å miste troen betyr i vår tid, hva det ifølge dem som har gått igjennom det faktisk er, og hva kristendommen — som én tradisjon — konkret sier om prosessen.

Noen begreper først

For lesere uten bakgrunn i kristendommen:

• Jesus fra Nasaret var en jødisk religiøs lærer som levde i det romersk-okkuperte Palestina i det første århundret. Kristendommen hevder i tillegg at han også var Gud i menneskeskikkelse. Han ble henrettet av de romerske myndighetene rundt år 30 e.Kr. ved korsfestelse.
• Evangeliene er fire korte livsbeskrivelser av Jesus — Matteus, Markus, Lukas og Johannes — skrevet av følgerne hans i tiårene etter hans død.
• Salmene er en samling på hundre og femti bønner og dikt i den eldre delen av Bibelen.
• Profeter i den bibelske tradisjonen var mennesker som ifølge teksten formidlet budskap fra Gud, ofte i en krisetid.

Et kort, ærlig svar

Ordet dekonstruksjon viser ikke til én ting, men til flere lignende prosesser med ulike utfall. Kristendommen — som selv rommer århundrer av tvil og krise i sine egne tekster — behandler ikke det å stille spørsmål som svik. Det den skiller mellom, er hva slags prosess man er inne i, for de fører ulike steder hen.

Hva dekonstruksjon egentlig er

Ordet dekonstruksjon, brukt i religiøs forstand, dekker flere ulike ting som ligner hverandre, men har ulike utfall.

• Noen reviderer bestemte deler av troen sin. Et syn på fortapelse, en politisk holdning i menigheten, en holdning til seksualitet, en bibeltolkning. Kjernen står; ytterkanten forskyver seg.
• Noen forlater et bestemt fellesskap, men holder fast ved de underliggende overbevisningene. De slutter å gå i sin frikirke eller statskirkemenighet, men beholder Jesus som sitt sentrum.
• Noen skifter til en annen kristen form — fra et strengt miljø til noe mer stillferdig, fra det ene til det andre.
• Noen forlater kristendommen helt og ender som agnostikere, ateister, eller hos en annen tradisjon.

Alle fire kalles dekonstruksjon i dagens ordskifte, og det skaper forvirring. Det du opplever, kan være hvilken som helst av de fire. Det er verdt å sette ord på for deg selv hvilken av dem som ligger nærmest der du er.

Hvorfor det skjer — noen ærlige grunner

Folk mister eller reviderer troen sin av ulike grunner, og de er ikke alle like.

Skade påført av fellesskapet

Dette er ofte det tyngste. Overgrep, manipulasjon, utestenging, maktmisbruk, autoritært lederskap, håndtering av seksuell skam på måter som knuser mennesker. For den som har opplevd det, er å miste det jeg trodde ofte knyttet til å overleve det jeg ble utsatt for. Kristendommen selv — særlig i Jesu ord til religiøse maktpersoner — er påfallende kritisk til nettopp denne typen misbruk. Ingenting i tradisjonen krever at man blir værende i et skadelig fellesskap.

Intellektuell ærlighet

Noen merker at svar de fikk som barn ikke lenger overbeviser. Spørsmål om hvordan verden ble til, vold i den eldre delen av Bibelen, lidelsens problem, religionens historie med maktmisbruk. Å ta disse spørsmålene på alvor er ikke svik. Det er en form for å bli voksen. Kristendommen som intellektuell tradisjon rommer århundrer av slike spørsmål — ikke alle svarene er alltid tilfredsstillende, men spørsmålene er hverken nye eller forbudt.

Kollisjon med moralske intuisjoner

Mange ser en uforenlighet mellom hva den kristne kretsen deres lærer og hva samvittigheten sier — for eksempel om skeive mennesker, om kvinner, om politikk, om rikdom og fattigdom. Valget mellom å følge samvittigheten og miste fellesskapet eller å bli i fellesskapet og kneble samvittigheten er for noen uholdbart. Tapet som da oppstår, er reelt.

Tap eller traume

Noen ganger er utløseren konkret og smertefull. En man er glad i dør. En bønn som er bedt i årevis virker ubesvart. Erfaringen av Guds nærvær som en gang var der, er borte og kommer ikke tilbake. Man begynner å spørre om det var ekte, og deretter om det noen gang var ekte.

Kulturelt klima

I et sterkt sekularisert samfunn som det norske er selve det å ha en tro mer utsatt enn i land der religion er sosialt selvsagt. Noen merker at overbevisningene deres står under mer press enn besteforeldrene deres noen gang opplevde — ikke fordi innholdet er svakere, men fordi omverdenen forutsetter noe helt annet.

Hva Bibelen selv sier om å miste troen

Dette er kanskje det mest påfallende. Bibelen selv er ingen håndbok som forbyr eller fordømmer det å miste troen. Tekstene er fulle av mennesker som sto midt i det.

Salme 73

En salme der taleren åpent sier at føttene hans nesten glapp, at tilliten nesten var borte, og at han ikke lenger kunne se hva hans årelange tjeneste for Gud hadde gitt, mens folk som ikke brydde seg om Gud, blomstret. Salmen bortforklares ikke. Den står der, i Israels offisielle sangbok, som eksempel på hvordan en troende kan komme gjennom en slik fase — eller ikke.

Habakkuk

En profet som åpner boken sin med rein klage og avslutter den med en slags gjenfunnet tillit — ikke fordi omstendighetene hans er endret, men fordi han har funnet noe igjen i seg selv. Krisen benektes ikke. Den gjennomleves.

Jeremia

En profet som på et punkt i boken sin uttrykkelig anklager Gud: "Du overtalte meg, Herre, og jeg lot meg overtale. Du ble for sterk for meg, og du vant." Det er en som sier at han ble vervet under falske forutsetninger. Teksten står i Bibelen uten kommentar.

Faren med den syke sønnen

En far som ifølge evangelieberetningen sier til Jesus: "Jeg tror, hjelp meg i min vantro!" Det Jesus da gjør, er ikke å sende ham bort. Han hjelper ham. Kristendommen har aldri klippet vekk den samtalen.

Peters spørsmål

I en senere scene, da mange av Jesu følgere hadde falt fra fordi læren hans ble for hard, spør Jesus den innerste kretsen om også de vil dra. En av dem, Peter — en av dem som sto Jesus nærmest — svarer: "Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord." Det er ikke et svar fullt av visshet. Det er svaret til en som ikke har noe annet sted å gå, og blir hos Jesus ikke fordi alt går opp, men fordi alternativet er tommere.

Hva dette ikke betyr

Det er verdt å si hva som ikke er ment.

• "Alle som dekonstruerer ender av seg selv opp i tro igjen." Ikke sant. Noen ender et annet sted. Prosessen er ikke forutsigbar.
• "Du må bli i det samme fellesskapet og vente til det går over." For den som står i en skadelig sammenheng er dette dårlig råd. Noen ganger er det å gå beskyttende, ikke illojalt.
• "Ærlig tvil er det samme som synd." Det er en lære som sirkulerer i enkelte miljøer, men som Bibelen selv — gitt hva den tar opp i seg — ikke støtter.

Hva kristendommen faktisk sier her

Noen ting tradisjonen historisk har sagt om mennesker i denne prosessen:

• Forandring hører med til å modnes i tro, ikke til å miste den. Mange som senere i livet fortsatt er kristne, har i en mellomfase måttet slippe det de fikk som barn.
• Fellesskapet er ikke det samme som troens innhold. Et fellesskap kan være forgiftet uten at den sentrale påstanden dermed er ugyldig. Det er vanskelig å skille når man nettopp er blitt skadet. Men det er mulig.
• Ærlige spørsmål fortjener ærlige svar, eller en ærlig manglende evne til å svare. Mange store kristne tenkere har latt store spørsmål stå ubesvart uten å falle fra. Det er ikke det samme som uærlighet.
• Tvil og tro kan bo sammen. Det er ingen selvmotsigelse. Evangelieberetningene viser det selv.

Noen konkrete råd

Ikke ferdige løsninger — men noen ting som oftere enn ikke har hjulpet folk gjennom denne prosessen:

• Sett ord på hvilken form for dekonstruksjon du er inne i. De fire formene ovenfor har ulike utfall og krever ulike steg.
• Skill fellesskapet fra innholdet. Det du møtte i en bestemt kirkelig krets er ikke det samme som det kristendommen som helhet hevder. Det er ingen forminskelse av det som ble gjort mot deg; det er en metodisk observasjon.
• Les noe primært. Mange som dekonstruerer har i årevis lest tolkninger av tolkninger. En direkte lesning av et evangelium — for eksempel Markus på én kveld — gir deg ditt eget inntrykk, løsrevet fra filtrene du levde gjennom.
• Finn noen du kan være høyt tenkende sammen med. Ikke for å bli overtalt, men for å slippe å være alene med spørsmålene. Noen ganger en venn, noen ganger en terapeut, noen ganger en samtale.

En norsk merknad

En stor del av de norske leserne av denne siden kommer fra en luthersk statskirkebakgrunn, et bedehusmiljø, en frikirke eller en katolsk sammenheng. For mange kjennes det å slippe den bestemte formen som å miste troen, mens det i virkeligheten ofte er å slippe én bestemt utgave av en langt bredere tradisjon. Det er verdt å skille — ikke for å overtale deg om at du ikke får gå, men for ærlig å se hva du faktisk er i ferd med å slippe.

Hva nå?

Sitter du her og vet ikke hvor du er på vei — om du fortsatt er kristen, om du fortsatt vil være det, om du kan begynne på nytt, eller ikke — kan du snakke om det. Chatten vår er gratis, privat og på ditt eget språk. Ingen kommer til å kalle deg tilbake til noe som ble gjort mot deg, og ingen kommer til å dømme deg for å stille spørsmål. Du starter den; du avslutter den når du vil.

Hvor dette kommer fra i Bibelen

• Markus 9:24 — "jeg tror, hjelp meg i min vantro!"
• Salme 73:1–28 — en troende som nesten glapp og ikke vet hva han skal gjøre med det
• Habakkuk 1:2–4 — en profet som uttrykkelig anklager Gud for urett
• Jeremia 20:7–9 — "du overtalte meg, Herre"
• Matteus 11:28–30 — Jesu invitasjon til mennesker som er utslitte
• Johannes 6:67–69 — Peter som blir, ikke fordi han forstår alt, men fordi han ikke vil noe annet sted