Hvordan ber jeg?

Kanskje har du aldri gjort det, og lurer på om det finnes en riktig måte. Kanskje har du prøvd og følt deg tåpelig, som om du snakket til taket. Kanskje er du i en situasjon der du er villig til å prøve nesten hva som helst, og bønn er ett av de tingene du ikke har forsøkt. Skriver du dette inn i et søkefelt, vil du sannsynligvis vite noe konkret: hva sier man, hvordan begynner man, og gjør man det feil om man ikke kan formlene?

Det som følger, legger fram hva bønn er ifølge kristendommen — som én tradisjon — og hvordan man begynner uten kirkelig bakgrunn. Ingen sjargong forutsatt.

Noen begreper først

For lesere uten bakgrunn i kristendommen:

• Jesus fra Nasaret var en jødisk religiøs lærer som levde i det romersk-okkuperte Palestina i det første århundret. Kristendommen hevder i tillegg at han også var Gud i menneskeskikkelse.
• Bønn, i kristen forstand, er å snakke med Gud — noen ganger med ord, noen ganger ordløst. Den kristne tradisjonen behandler bønn som samtale, ikke som en prestasjon.
• Evangeliene er fire korte livsbeskrivelser av Jesus — Matteus, Markus, Lukas og Johannes — skrevet av følgerne hans i tiårene etter hans død.
• Faderen er måten Jesus omtaler Gud på i evangeliene.
• Paulus var en tidlig kristen leder som skrev omtrent en tredel av den andre delen av Bibelen.

Et kort, ærlig svar

Kristendommen sier at bønn er samtale, ikke rituale — at det ikke finnes rette ord, ingen riktig stilling, ingen minstelengde. Den påstår at Gud er en du kan snakke med på et vanlig språk, om vanlige ting, og at nølende og klosset teller like fullt som veltalende. Det uvanlige er ikke hvordan du gjør det, men påstanden om at det er noen som lytter.

Det finnes ingen rette ord

Den vanligste hindringen er ideen om at bønn krever et bestemt vokabular — gammelt språk, høytidelige vendinger, formler du ikke kan. Kristendommen avviser dette direkte, og påfallende nok gjør Jesus det selv.

I evangeliet etter Matteus advarer han ifølge teksten mot å be med "mange ord" for å bli hørt, som om lengde eller ordrikdom var poenget. Så gir han et eksempel på en bønn som er slående kort — noen få setninger, den som senere ble kjent som Fadervår. Poenget i sammenhengen er avvæpnende: bønn er ikke en prestasjon som bedømmes etter veltalenhet. Kortere og enklere er ikke dårligere.

Om du vil begynne akkurat nå, kan det være så enkelt som å si det som faktisk er sant: Jeg vet ikke om du er der. Men om du er det, her er det jeg tenker på. Det er, ifølge kristendommen, en fullgod begynnelse.

Det er samtale, ikke opptreden

Kristendommen beskriver bønn som å snakke med noen, ikke å fremføre noe for en dommer. En profet i den eldre delen av Bibelen — i tekstsamlingen kalt Salmene, en samling på hundre og femti bønner og dikt — oppfordrer til å "utøse hjertet" for Gud. Bildet er en som tømmer seg, ikke en som velger ord med omhu.

Det innebærer at bønn har plass for alt: takk, men også sinne, tvil, klage, forvirring. En stor del av bønnene i Salmene er nettopp klage — folk som konfronterer Gud med hva som er galt. Kristendommen skjærer ikke bort de bønnene. Den beholder dem som eksempel på at ærlighet, også den ubehagelige, hører hjemme i samtalen.

Hva om du ikke vet hva du skal si

Noen ganger er problemet ikke ordene, men at det ikke finnes ord — smerten eller forvirringen er for stor til å formuleres. Kristendommen har en påstand for nettopp det.

Paulus, som skrev en tredel av den andre delen av Bibelen, skrev i et brev til kristne i Roma at når mennesker "ikke vet hva vi skal be om," trer Gud selv til med "sukk uten ord." Den kristne lesningen av dette er: ordløs bønn — bare det å vende seg mot Gud uten å få sagt noe — teller. Du trenger ikke oversette nøden din til pene setninger først.

Hvordan begynne, konkret

Ingen fasit, men noen ting folk som begynner ofte har hatt nytte av:

• Velg et tidspunkt og et sted. Ikke fordi Gud bare er tilgjengelig da, men fordi vaner får feste når de har en plass. For mange er begynnelsen eller slutten av dagen enklest.
• Snakk normalt. Samme språk du bruker ellers. Om et gammelt, høytidelig tonefall føles falskt, dropp det.
• Ta med det som faktisk opptar deg. Ikke det du tror du burde be om. Det som ligger øverst.
• Regn med stillhet. Kristendommen lover ikke en stemme tilbake. Den påstår at Gud lytter; erfaringen av det kommer ofte langsomt, ikke som et lyn.
• Hold ut litt. De fleste som forteller at bønn ble reelt for dem, sier det tok tid før det sluttet å føles som å snakke til et tomt rom.

Hva bønn ikke er

Det er ærlig å si dette også. Kristendommen fremstiller ikke bønn som en automat der rett input gir ønsket output. Jesus selv ba ifølge evangelieberetningene om at noe vondt måtte gå ham forbi — og det gjorde det ikke. Bønn er, i den kristne forståelsen, ikke en teknikk for å styre Gud, men en samtale i et forhold, der svaret noen ganger er ja, noen ganger nei, og noen ganger noe annet enn det man spurte om.

Hva nå?

Vil du prøve, men føler deg dum, eller vet du ikke om det er noen vits — kan du snakke om det. Chatten vår er gratis, privat og på ditt eget språk. Ingen kommer til å le av spørsmålene dine. Du starter den; du avslutter den når du vil.

Hvor dette kommer fra i Bibelen

• Matteus 6:5–13 — Jesus advarer mot "mange ord" og gir et kort eksempel
• Filipperne 4:6–7 — å legge fram det man har på hjertet for Gud
• Romerne 8:26–27 — "sukk uten ord" når man ikke vet hva man skal be
• Salme 62:8 — å "utøse hjertet" for Gud
• Lukas 11:1–13 — følgerne ber Jesus lære dem å be
• 1. Tessaloniker 5:16–18 — bønn som noe løpende, ikke bare høytidelig