Hvordan blir jeg kristen?

Skriver du dette inn i et søkefelt, har noe sannsynligvis flyttet seg. Spørsmålet er ikke lenger finnes Gud? i det abstrakte, men noe mer praktisk: hva om jeg faktisk ville — hvordan gjøres det? Er det en prosedyre? Må jeg melde meg inn et sted, si de rette ordene, endre livet mitt først? Denne siden svarer så konkret som mulig, uten kirkelig sjargong.

Det som følger, legger fram hva kristendommen — som én tradisjon med et bestemt svar — sier at det innebærer å begynne. Du kan lese det uten å ha bestemt deg for noe, og selv se om det er noe for deg.

Noen begreper først

For lesere uten bakgrunn i kristendommen:

• Jesus fra Nasaret var en jødisk religiøs lærer som levde i det romersk-okkuperte Palestina i det første århundret. Kristendommen hevder i tillegg at han også var Gud i menneskeskikkelse. Han ble henrettet av de romerske myndighetene rundt år 30 e.Kr., med en metode som kalles korsfestelse.
• Oppstandelsen er den kristne påstanden om at Jesus, etter henrettelsen, ble sett i live tre dager senere av flere navngitte vitner.
• Nåde er det kristne ordet for ufortjent velvilje — at Gud møter noen med godhet de ikke har gjort seg fortjent til og ikke kunne gjøre seg fortjent til.
• Synd er i kristen skrift ikke bare stygg oppførsel. Det er den bredere tilstanden av å være ute av stilling med hvordan ting var ment å være — og de konkrete handlingene som følger av den tilstanden.
• Å omvende seg er handlingen å snu — å være enig med Gud om hva som er galt og skifte retning. Nærmere ærlighet enn selvpisking.
• Bønn er i kristen forstand å snakke med Gud — noen ganger med ord, noen ganger ordløst. Den kristne tradisjonen behandler bønn som samtale, ikke som en prestasjon.

Et kort, ærlig svar

Kristendommens svar er påfallende lite prosedyrepreget. Den sier ikke at du blir kristen ved å bestå en prøve, leve rent nok, eller si en formel korrekt. Den sier at det handler om å snu deg mot Jesus, stole på det han har gjort, og be om å bli tatt inn — og at resten er noe Gud gjør, ikke noe du produserer.

Det er verdt å ta det trinn for trinn, fordi hvert trinn ofte misforstås.

Det er ikke en prestasjon du må bestå først

Den vanligste hindringen er ideen om at du må rydde opp i livet ditt før du får lov. Nesten alle antar dette, og kristendommen avviser det direkte.

En tidlig kristen forfatter, Paulus — en leder som skrev omtrent en tredel av den andre delen av Bibelen — skrev i et brev til en gruppe kristne i byen Efesos at det å bli tatt inn hos Gud skjer "av nåde, ved tro," og "ikke på grunn av gjerninger, for at ingen skal rose seg." Poenget i den setningen er at det ikke er en belønning for oppnådd godhet. Det er en gave, gitt til folk som ikke har gjort seg fortjent til den.

Om du venter til du er god nok, venter du på et vilkår kristendommen sier ikke gjelder. Fortellingen den forteller om dette, er om en far som løper mot en sønn som har rotet det til — ikke en far som venter med korslagte armer til sønnen har bevist seg.

Hva det faktisk innebærer

Kristendommen beskriver begynnelsen med tre bevegelser, ikke tre steg du krysser av. De skjer ofte samtidig.

Den første er en slags ærlighet — det tradisjonen kaller å omvende seg. Ikke selvpisking, men å slutte å late som. Å innrømme at noe er ute av stilling, både i verden og i deg selv, og at du ikke kan reparere det alene.

Den andre er tillit. Å legge vekten din på det kristendommen påstår at Jesus gjorde — at hans død og oppstandelse er det som lukker gapet mellom mennesker og Gud. Ikke å forstå alt, men å stole nok til å lene deg på det.

Den tredje er ganske enkelt å be om det. Å snakke med Gud — det tradisjonen kaller bønn — og be om å bli tatt inn. Paulus, i et brev til kristne i Roma, formulerte det så enkelt at det nesten er avvæpnende: at det handler om å "bekjenne med munnen" og "tro i hjertet." Ikke en formel som må sies feilfritt. En vending av hele deg mot Jesus.

Det finnes ingen magiske ord

Mange leter etter den rette setningen — som om det fantes et passord. Det gjør det ikke. Om du ville uttrykke dette i ord akkurat nå, kunne det være så enkelt som: Jeg vet ikke alt om dette, men jeg vender meg mot deg. Jeg stoler på det du gjorde. Ta meg inn.

Ordene er ikke det virksomme. Vendingen er. Kristendommen påstår at Gud er den som handler i dette — at du ikke overtaler ham, men svarer på en invitasjon som allerede står åpen.

Hva som skjer etterpå

Kristendommen sier ikke at livet blir enkelt eller at tvilen forsvinner. Den påstår noe annet: at du er tatt inn, at forholdet er reelt, og at forandringen deretter er noe som vokser over tid, ikke noe du må presse fram over natten. To vaner nevnes nesten alltid som stedet å begynne: å lese en av livsbeskrivelsene av Jesus (den korteste, Markus, på en kveld), og å fortsette samtalen med Gud du nettopp har begynt.

Å finne andre mennesker som går den samme veien hjelper de fleste — men om din erfaring med religiøse miljøer har vært vond, tvinger ingenting i tradisjonen deg tilbake til et skadelig sted for å ha rett til å begynne.

Hva nå?

Er du et sted der du tror du kanskje vil dette, men ikke vet hvordan, eller lurer på om det er ekte, eller har spørsmål du ikke tør stille noen ansikt til ansikt — kan du snakke om det. Chatten vår er gratis, privat og på ditt eget språk. Ingen kommer til å presse deg. Du starter den; du avslutter den når du vil.

Hvor dette kommer fra i Bibelen

• Romerne 10:9–10 — å bekjenne med munnen og tro i hjertet
• Johannes 1:12–13 — å bli tatt inn som Guds barn
• Efeserne 2:8–9 — "av nåde, ved tro... ikke på grunn av gjerninger"
• Apostlenes gjerninger 2:38 — det tidligste svaret på "hva skal vi gjøre?"
• Lukas 15:11–24 — faren som løper mot sønnen som rotet det til
• Johannes 3:16 — den korteste sammenfatningen av påstanden