Hvorfor tillater Gud lidelse?

De fleste som skriver dette inn i et søkefelt, spør det ikke abstrakt. Noe har skjedd, eller skjer nå, og "hvorfor tillater Gud dette" er de eneste ordene som passer. Så før noe annet: kom du hit fra innsiden av den slags smerte, er denne siden for deg, og vi mener å ta deg på alvor.

Du trenger ikke å være religiøs for å lese det som følger. Siden legger fram hva kristendommen faktisk hevder om lidelse — og du kan ta det som ett bestemt svar, på et enkelt språk, å holde opp mot det du ellers har prøvd.

Noen begreper først

For lesere uten bakgrunn i kristendommen:

• Jesus fra Nasaret var en jødisk religiøs lærer som levde i det romersk-okkuperte Palestina i det første århundret. Kristendommen hevder i tillegg at han også var Gud i menneskeskikkelse. Han ble henrettet av de romerske myndighetene rundt år 30 e.Kr., med en metode som kalles korsfestelse.
• Korset er den korte kristne betegnelsen på den henrettelsen.
• Oppstandelsen er den kristne påstanden om at Jesus, etter henrettelsen, ble sett i live tre dager senere av flere navngitte vitner.
• Evangeliene er fire korte livsbeskrivelser av Jesus — Matteus, Markus, Lukas og Johannes — skrevet av følgerne hans i tiårene etter hans død.
• Paulus var en tidlig kristen leder som skrev omtrent en tredel av den andre delen av Bibelen. Brevene hans hører til de eldste kristne dokumentene vi har.

Et kort, ærlig svar

Kristendommen har ingen ren filosofisk løsning på lidelse. Den har noe annet og merkeligere: påstanden om at Gud selv gikk inn i lidelsen istedenfor å forklare den bort. Det svarer ikke på hvorfor akkurat din lidelse skjedde. Men det endrer hva slags Gud vi snakker om.

Om den påstanden stemmer, avhenger av hendelsene kristendommen påberoper seg som grunnlag. Mer om det nedenfor.

Kristendommen gir ikke den enkle forklaringen

Det er verdt å rydde bort noen ting først, fordi mange har fått med seg noe annet.

Kristendommen sier ikke at lidelse rammer deg fordi du har fortjent den. Ideen dukker opp her og der i religiøs kultur, men Jesus avviser den selv uttrykkelig i evangeliene. Den sier heller ikke at alt som skjer, skjer fordi Gud ville det slik. Bildet Bibelen selv gir er mer sammensatt enn det.

Og den sier ikke at du ikke får uttrykke sorgen din. En stor del av den bibelske poesien er klage — direkte, ufiltrert klage mot Gud — og tradisjonen skjærer den aldri bort. Om du sitter med sinne eller fortvilelse, er du ikke ute av kristendommens rammer. Du står midt i en av dens eldste sjangre.

En verden i uorden, ikke et likegyldig univers

Den kristne påstanden om lidelse står i en større ramme. Kristendommen holder fast ved at verden ikke er slik den var ment å være. Ikke bare menneskelig oppførsel, men også sykdom, død, naturkatastrofer — ting som rammer mennesker uten at de gjør noe — er i dette bildet ikke den opprinnelige hensikten, men resultatet av en dypere skjevhet i virkeligheten.

Paulus, i et brev til en gruppe kristne i Roma, formulerte det slik: at "hele skapningen sukker og stønner som i fødselsrier." Bildet er påfallende — fødselsrier er ikke forgjeves smerte, men smerte som er på vei et sted. Den kristne påstanden er at smerten er virkelig, at den ikke pusses vekk, og at den likevel ikke har det siste ordet.

Om den påstanden stemmer, avhenger av hva som skjedde i Jesus.

Gud ble ikke stående på utsiden

Dette er delen der kristendommen skiller seg fra mange andre svar. Filosofiske tradisjoner — antikke og moderne — prøver ofte å forklare lidelse. Kristendommen prøver heller å utholde den, sammen med leseren, og peker så et annet sted.

I evangelieberetningene står Jesus ifølge teksten ved graven til en venn som nettopp er død, og han gråter. Detaljen er påfallende fordi teksten sier at han visste at han få minutter senere skulle gjøre mannen levende igjen. Han gråter likevel. Den kristne lesningen av dette er: Gud later ikke som om det ikke betyr noe. Døden er virkelig, også for Gud.

Og hendelsen som ifølge kristendommen fastslår Guds forhold til lidelse endelig, er korset. Påstanden er ikke "noen ble sendt til lidelse for å få regnskapet i orden." Påstanden er "Gud selv, i Jesus, gikk inn i lidelsen, frivillig og på den mest voldsomme måten det første århundret kjente." Ikke svevende over den, ikke gående forbi den. Inn i den.

En profet i den eldre delen av Bibelen — teksten kalt Jesaja, skrevet århundrer før Jesus — beskrev en skikkelse som var "foraktet, forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom." Kristendommen har historisk lest dette som et forbilde på det den påstår Gud gjorde i Jesus: ikke unngikk smerten, men bar den.

Og oppstandelsen

Den andre halvdelen av den kristne påstanden. Korset er ikke slutten på fortellingen. Tre dager senere, ifølge de første kristne, ble Jesus sett i live — hendelsen kristendommen kaller oppstandelsen: påstanden om at Jesus etter henrettelsen ble sett i live av flere navngitte vitner.

Hva det betyr i sammenheng med dette spørsmålet: det finnes, ifølge kristendommen, en offentlig historisk hendelse som viser at død og ødeleggelse ikke beholder det siste ordet. Ikke fordi det er en fin tanke. Fordi det ifølge påstanden faktisk skjedde, med vitner.

Den siste boken i Bibelen, i sluttkapitlene, beskriver den tiltenkte sluttilstanden med påfallende konkret språk: "Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte." Det er ikke en benektelse av det som har vært. Det er et løfte om at det skal gjøres godt igjen.

Hva dette kan bety for deg, og hva ikke

Ingen side kan forklare hvorfor akkurat du har opplevd akkurat dette. Det den kan gjøre, er å la noen ting stå:

• Smerten er reell. Ikke symbolsk, ikke en illusjon. Kristendommen kjenner klage ikke som mangel på tillit, men som en form for den.
• Det finnes ingen skjult skyld du må finne hos deg selv. Det avviser Jesus uttrykkelig, i flere scener.
• Det finnes en påstand om at Gud ikke står utenfor alt dette, men selv har gått inn i det. Om den stemmer, avhenger av hvem Jesus var.
• Det finnes en påstand om at det ikke er slutten. Om den stemmer, avhenger av hva som skjedde tre dager etter henrettelsen.

Det er påvisbare påstander, ikke stemninger. De står og faller på om det er sant.

Hva nå?

Er ikke dette spørsmålet abstrakt for deg — har noe konkret skjedd og du har ingen å ta sinnet eller sorgen til — kan du snakke om det. Chatten vår er gratis, privat og på ditt eget språk. Ingen kommer til å bortforklare det du kjenner. Du starter den; du avslutter den når du vil.

Hvor dette kommer fra i Bibelen

• Johannes 11:33–35 — Jesus gråter ved en venns grav
• Romerne 8:18–25 — "hele skapningen sukker og stønner som i fødselsrier"
• Romerne 8:28 — påstanden om at Gud arbeider gjennom det som er vondt
• Jesaja 53:3–5 — "en smertenes mann, vel kjent med sykdom"
• 2. Korinter 1:3–4 — trøst gitt til dem som selv har lidd
• Åpenbaringen 21:3–4 — "han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne"

Hvis du strever akkurat nå

Handler dette for deg om mer enn et spørsmål — tenker du nå på å skade deg selv — ring Mental Helses hjelpetelefon på 116 123 (gratis, døgnåpen). Er du utenfor Norge, finner du en lokal linje på findahelpline.com.